Reisebrev 2 - En hyllest til surfing

Blanke ark og mange fargestifter ligger klar. Fordommer og dårlige erfaringer er visket ut og viskestøvet gravd ned under sanden. Mål og delmål er satt. Jeg skal klare det! Jeg skal surfe og jeg skal kose meg med det.

--> Vi har hatt mer fokus på selve aktiviteten enn å ta bilder av den, derfor måtte jeg google et bilde for å kunne gi deg feelingen på hva dette går ut på. Det tar nok en stund før jeg kommer meg til dette nivået, men en dag kan kanskje dette se ut som meg;p

Som sikkert mange vet har jeg tidligere ekskludert surfing som en legendarisk aktivitet som jeg kan hengi meg til. Padle, vaskemaskin, padle, sentrifuge, padle, puste, padle, padle...rykk tilbake til start. Padle, kaldt vann, padle, brain freeze, padle, padle, padle... Yes, jeg klarte komme meg forbi det punktet der bølgene bryter, bruser, stormer og behandler deg som en dritt. Nå gjelder det «bare» å ligge riktig, time riktig, sprette opp på brettet på akkurat riktig sted, ...og alt det andre som må til for å klare å ta bølga. Etter endt dag skal altså en nybegynner være fornøyd dersom han klarer å stå oppreist på brettet og følge følge bølga i tre sekunder...i skummet.

Jeg har altså frem til nå brukt den svarte malinga. Kiting har imidlertid fått både hvit, gul rød og lyseblå farge; noe den skal fortsette å få. Men kitinga skal fra nå av dele fargene sine med surfinga. Det handler rett og slett om noe så enkelt som innstilling, som så mye annet her i livet!

Det kommer til å kreve hard jobbing, massevis av tålmodighet og pågangsmot, så fremt som evnen til å se de små oppturene og oppreiste sekundene på ei bølge. Sakte men sikkert skal jeg nå det punktet at jeg koser meg med surfebrettet som følgesvenn og klarer å få meg, brettet og bølga til å spille på lag i full symfoni.

Etter endt surfe-session har jeg mine nye tanker og mål klart for meg.

Nå befinner vi oss (altså Geir og meg) på sørvestkysten av Nicaragua, i San Juan del Sur. Et lite koselig sted hvor man kan traske gjennom alle gatene på ti minutter. Her er det hengekøyer, palmer og surfestrender på alle kanter. Her skal vi være! Ikke stresse, ikke haste videre for å prøve og se alt for og dermed innse at vi går glipp av nesten alt uansett. Missonet var å finne et sted hvor vi trives, surfe og nyte livet. Deretter finne finne et annet sted vi liker, kite og nyte livet. Nå jeg skriver dette høres det nesten for godt ut til å kunne være sant. Det er viktig å nyte for å kunne yte. Når livet smiler er det viktig å være takknemlig og smile tilbake, selv om det er mange vanskeligheter i denne verden. Nå smiler livet til meg og jeg kan gi det smilet videre til andre rundt meg :)

Til slutt skal du få et lite øyeblikk fra øyeblikk-boka mi:

Jeg padler utover mot stillehavs-horisonten hvor sola står rød og lav på himmelen. Med ett reiser det seg en stor, mørk bølge foran meg. På toppen av den ser jeg Geir og spissen av surfebrettet hans pekende rett mot meg. Det er ikke til å unngå. Jeg hyler i det mann og brett suser ned rett mot meg... og han svinger kontrollert ut til venstre.  

Solnedgang på Playa Maderas, hvor vi har surfet hver dag.