Reisebrev 4 - Mange brev små

Oppsummering – HVOR, HVA, NÅR så langt

Det eneste vi visste før vi dro var at flyet landet og skal lette fra Panama City. De 8 ukene i mellomtiden stod veldig åpne. Her er en oversikt over hva de har blitt til så langt:

2 uker: Panama - Seiling i San Blas

1 uke: Nicaragua – San Juan del Sur - Surf

1 uke: Nicaragua – Isla de Ometepe - Sykling og vulkaner

1 uke: Nicaragua – San Juan del Sur - Surf

1 uke: Costa Rica – Bahia Salinas - Kite

2 uker: ....Time will show...

I øyeblikket

Jeg MÅ tisse! Vi står midt i et veikryss og den neste chicken-bussen kommer ahorita! Når trengselen er stor nok finnes ingen annen utvei. Ganske fort befinner jeg meg i grøftekanten med shortsen på knærne. Selvfølgelig ser jeg det gule busstaket komme i susende fart nede på veien. Jeg spretter opp, løper det jeg klarer på tangatøflene, hopper inn bakluka på bussen og puster lettet ut mens jeg knepper igjen shortsen.

San Juan del Surf

SURF – et avsluttet kapittel? Ånei, bare for denne gang. Det er på tide å dra fra San Juan del Sur - igjen - og denne gang tar det nok mer tid enn én uke før vi kommer tilbake. Det er nesten litt trist å dra nå som vi har blitt så godt kjent med dette herlige stedet. Vi har surfet på de tre hotteste surfestrendene. Vi har bodd på ulike steder og funnet ut av fordeler og ulemper med det. Vi har blitt kjent med alle gatene i sentrum og vet hvor de har den beste isen. Vi har blitt kjent på hostelet som «the norwegians who make the good food». Vi har blitt kjent med folk som bor her og vi har blitt en del av «Christian surfers» - en fin gjeng som surfer og deler tro sammen.

Ikke minst har jeg hatt framgang i surfinga! Jeg måtte en liten tur ned i kjelleren først for å hente mer pågangsmot. Så ved hjelp av mer pågangsmot, en ny strand med perfekte nybegynnerbølger og en tålmodig og oppmuntrende kjæreste begynte resultatene å komme. Det ser kanskje ikke banebrytende ut fra utsida, men det føles sånn fra innsida og det er det viktigste. Jeg har nok ikke blitt som jenta på bildet i 2.reisebrev enda, men den grønne bølga og jeg har hatt flere turer sammen og jeg koser meg! Det var første delmål :) 

Fornøyd etter en bra økt. Herrene i midten er to trivelige amerikanere som gjerne tok med seg to nordmenn uten bil og gjerne spanderte middag på oss etterpå :)

Geir fikk maaange bra bølger. Litt lettere å forevige ham.

Stedet for gjennombruddet heter La Playa Hermosa = den vakre stranda – et navn hun absolutt fortjener! En nydelig strand med herlig avslappa atmosfære og perfekte nybegynnerbølger helt for oss selv.

Her bodde vi...

...på den nydelige stranda...

...med nydelige solnedganger!

Herlig fruktsalat har blitt daglig kost. Passer meg utmerket:D
Pauseaktivitet mellom surfeøktene. 

Livets brød

Geir har dratt. Jeg er alene.....men heldigvis bare for en dag!

Noen vil nok riste på hodet, andre vil bare le. Desperat? Tja... Uansett var situasjonen slik at 1 time etter at vi krysset grensa til Costa Rica , fikk Geir en mail fra et hostel i Granada , 4 busstimer og en komplisert grenseovergang unna: «Tu paqueta esta aqui. La paqueta de Snusbutikken». Det er nesten litt komisk. Der hadde vi «ventet» 1 uke ekstra i Nicaragua, i tilfellet den svenske snusen skulle klare å finne fram til hostelet i Granada. Noen timer etter at vi (nok en gang) hadde fått negativ respons på telefon og gitt opp hele pakken, kom altså den etterlengta snusen. «Æ må dra!» sier Geir, dønn seriøs. Klokka 06.00 neste morgen setter han seg på den samme bussen vi akkurat har tatt – men i motsatt retning.

Jeg derimot pakker på meg så mye bagasje kroppen min klarer å bære og finner lokalbussen til kitespoten – Bahia Salinas. Her har jeg altså tilbragt halve dagen alene og allerede funnet ut at jeg er veldig glad for at jeg ikke reiser alene:p. Så nå får jeg bare krysse fingrene for at Geir klarer å fullføre dagsprosjektet før det blir mørkt.

...og det gjorde han.
~ Hva gjør man vel ikke for en herlig dobbel Johnny & 06? 

Neste reisebrev blir et kitebrev, folkens! Denne spoten ser lovende ut!